Hvilken rase skal vi velge?

Ofte bestemmes dette av en bestemt hund vi kjenner fra før.
Her er det viktig å huske på at selv om en hund er spesielt sjarmerende og vennlig,
behøver ikke alle de andre hundene av samme rase være lik denne.
Selvfølgelig finnes det bestemte rasetypiske trekk og væremåter som går igjen,
og det er disse vi må ta utgangspunkt i ved valg av rase.
Nesten alle raser har en gang vært nytte- eller arbeidshunder.
Kjenner man litt til rasens historie vil dette være en fordel
når det gjelder å forstå hundens oppførsel og behov idag.
Bøker som omhandler de forskjellige hunderaser, bør studeres nøye.
Likelså kan det være til stor hjelp å gå på hundeutstillinger.
Her vil man også kunne få opplysninger av hundenes eiere
om hvordan akkurat denne hunderasen er.
Noen raser krever langt mer mosjon og aktivitet enn andre raser.
Atferden varierer også fra rase til rase og det er derfor viktig å kjenne de
særtrekkene den rasen vi har valgt har.
Måten å holde hund på har forandret seg vesentlig.
Tidligere ble hunder stort sett holdt med tanke på bruksegenskapene
og de bodde i egne hundehus, uthus, i kjeller o.l.
Etter hvert har hunden mer og mer også fått sosiale oppgaver
som kamerat og familiemedlem og det er blitt mer vanlig å holde hund som selskap.
Hunden er flyttet inn i stuen (og gjerne i go'stolen),
og dette har medført at det stilles helt andre krav
til dagens hund enn det ble gjort for en del år siden.
Var hunden god på jakt var det ingen som forlangte
at den i tillegg skulle være barnevennlig,
familiekjær, snill mot fremmede, ikke bjeffe i utide osv.
Etter hvert som hunden er flyttet tettere innpå oss,
og kravene til hundens gemytt og oppførsel har økt,
har også kravene til oss som hundeeiere steget.
Både når det gjelder vårt forhold til hunden,
kunnskap og forståelse om og for hunden og vårt ansvar
som ansvarlige hundeeiere i dagens samfunn.
Er du og din familie blant de priviligerte som har tid og anledning til å ha hund?
Før man anskaffer seg hund må man være klar over
at det er hele familien som blir hundeeiere.
Barnas mas og ønske om å få hund må ikke være det som veier tyngst i vektskålen.
At barna får være med å ta sin del av ansvaret i hundeholdet er positivt,
men hovedansvaret bør hvile på en voksen.
Det er meget viktig å være klar over at en hund ikke er en "ting" man skaffer seg
den er et levende individ som skal utvikle seg fra valp til voksen.